torsdag 23. september 2010

Kroppen som værmelder

Ja høsten har kommet, det merker kroppen. Den er værmelderen, ofte bedre en været på tv2 og nrk. Min nye rematolog sa "jeg har lokal værmelding flere ganger for dagen" så få jeg bare velge den jeg vil ha.

Kroppen forteller mye mer enn det vi egenlig lytter til. Hadde vi alltid lyttet til kroppen signaler hadde vel man ikke gått på alle smellene fordi man gjør for mye. Morgenstivheten er kommet tilbake - ikke bare 30min som i sommer men 2-3 timer og ofte føler man at den ikke slipper taket.

Det er bare en ting som hjelper - gå det av seg være i bevegelse - selv om det ikke akkurat er noe behagelig. I morges når jeg trakket ut av sengen - ville jeg aller helst bare ta beina opp i sengen.

Men det nytter ikke - ungene skal opp, vaskes, klær, ut døren og kjøres i barnehagen. Når det er unnagjort er det i skauen med hunden. Mange lurer sikkert på hvordan det fungerer, men det er dette som får kroppen i gang. En tur i lett ulendt terreng, i begynnelsen er det ikke noe behagelig - men man kjenner at kroppen begynner å fungere etterhvert. Kunste er å kle seg riktig - blir leddene kalde, kommer smertene snikene og man er blir gjerne verre. Fordelen med hund er at man kommer seg ut hver dag uansett vær og kroppen har godt av bevegelse. Dårlige dager er turen litt kortere og lengre dager er den lang.

Men et annet problem som har kommet tilbake er likfingrene - under ti grader så kommer de snikende. Og man kjenner dem godt - ikke noe behagelig. Jeg er heldig å ha fått godkjent gjennom hjelpemiddelsentralen sokker og hansker med varmetråder i. Et lite batteri som man lader opp og man har 35-37 grader i flere timer på bein og hender. Men dette er noe man må søke om - og antall par er begrenset. Men for en som går tur hver dag er dette et hjelpemiddel som gjør turen mer behagelig og lenger. Man snur ikke for kalde og smerter i hender og føtter. Dette er noe ergoterapauten hjelper til med når man har fått diagnosen. Lager søknaden så ordner rematologen resten.

I gode perioder har jeg strikket gode sokker i tynn ull sånne som ikke strammer og behagelig på beina. disse bruker jeg om natten når kalde netter kommer. De minsker morgenstivheten litt - for meg blir det ikke like smertefult å gå på beina. I perioder med mye kulde kan tynne ultrøyer på overkroppen være en lur ide. Jeg har noen som er godt vasket, men det er bedre å ligge med en slik da du får varme på skuldrene enn vanlig nattøy. Da effekten av ull er bedre enn bomull og silke - holder på varmen og vekk med evt svette.

Man som revmatiker er selvfølgelig spent på om sprengkulden inntreffer i år også - og ikke minst hvordan kroppen reagerer denne gangen. Det er alltid masse legebesøk på den tiden av året med justeringer av medisiner etter årstiden og man opplever gjerne at dem medisinen man tar ikke er god nok når kong vinter + oppbluss av sykdommer slår til på samme tid.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar